Innen arkitektur er modernismen noe som oppstod rundt 1920, og det fikk virkelig gjennomslag i Norge på 30-tallet. Faktisk er mesteparten av 1900-tallets Norge preget av modernistisk arkitektur. Det er en rekke stilarter som går innunder begrepet «moderne arkitektur», men funksjonalismen er kanskje det mest brukte her i Skandinavia det siste århundret. I andre språk og land kalles stilen gjerne «international» eller lignende. I dag finner vi en rekke private hus og offentlige bygg som tydelig er inspirert av den modernistiske stilarten innen arkitektur. I denne guiden skal vi se nærmere på akkurat dette, så følg med videre om du vil vite mer!
Historien bak modernisme
I Europa oppstod modernismen som en slags reaksjon på historismen som preget 1800-tallet. I begynnelsen ble moderne arkitektur gjerne beskrevet som «stilforvirring», noe som er ganske absurd å tenke på. Det var radikale og frittenkende arkitekter som ønsket en stil som kunne uttrykke den stadig mer moderne kulturen etter krigen. Det var behov for velstand for store folkegrupper, og industriell masseproduksjon ble nødvendig. Den modernistiske arkitekturen strebet etter å imøtekomme industrielle produksjonsmåter og rasjonelle strukturer, og ble preget av geometriske og nøkterne former uten de ofte overflødige ornamentene som preger eldre arkitektur. Stål- og betongkonstruksjoner er eksempler på dette.
De mest banebrytende moderne byggene
Det var altså på 1900-tallet at vi først så tendenser til modernistisk arkitektur. Mange arkitekter eksperimenterte og ønsket å utnytte nye og mer moderne byggemåter som de nevnte betong- og stålkonstruksjonene. I tillegg var det fokus på å oppdage nye formmessige idéer og løsninger som kunne integrere ny teknologi og arkitektur. I 1909 overrasket for eksempel Peter Behrens med sin banebrytende arkitektur på AEG Turbinenfabrik. Det finnes en rekke funkishus som ved første øyekast ser svært moderne ut, selv om de faktisk stammer fra begynnelsen av 1900-tallet. Eksempler på slike bygg er Hallgartenschule, Sundt (kjøpesenter) i Bergen fra 1938 og Kalmarhuset i Bergen fra 1936 av Leif Grung.
Funkishus – moderne arkitekturs ansikt utad
Noe de fleste tenker på når de hører ordet «moderne arkitektur», er såkalte funkishus, som er en forkortelse for «funksjonelle hus». Det er lett å tenke at funkishus kun stammer fra de siste få tiår, men det finnes faktisk flere funkishus i Norge som stammer fra 1930-tallet. Eksempler på dette har vi nevnt ovenfor, og det er ikke tvil om at arkitekten Leif Grung var i spissen for mange av disse flotte konstruksjonene. Funkishus kjennetegnes ved at de er uten unødvendige ornamenter, dekor og eldre stilelementer. Slike hus er ofte veldig «rene», og med rette linjer og ensfargede flater.
Fordeler med funksjonelle boliger
Funkishus er uten tvil funksjonelle. De ofte store vinduene som preger slik arkitektur sørger for godt lysinnslipp, noe som igjen betyr at beboerne ikke trenger å bruke like mye strøm til belysning. Det er som regel smarte planløsninger i funkishus, slik at plassen utnyttes på best mulig måte. Vi kan gjerne omtale funkishus som minimalistiske, for det er nettopp dette de er, ettersom alle unødvendige detaljer droppes. Kun essensen av huset skinner gjennom, og er dekorativ nok på egen hånd. I dag er det vanlig å bo i funkishus, og mange nybygg har nettopp denne iøynefallende stilen. Noe for deg?
Oppsummering
Innen arkitektur er modernismen noe som oppstod rundt 1920, og det fikk virkelig gjennomslag i Norge på 30-tallet. Faktisk er mesteparten av 1900-tallets Norge preget av modernistisk arkitektur. Funkishus er et godt eksempel på moderne arkitektur, og står for «funksjonelle hus». Det er lett å tenke at funkishus kun stammer fra de siste få tiår, men det finnes faktisk flere funkishus i Norge som stammer fra 1930-tallet. Vi kan gjerne omtale funkishus som minimalistiske, for det er nettopp dette de er, ettersom alle unødvendige detaljer droppes. Se etter moderne arkitektur neste gang du går rundt i byen, du vil bli overrasket over hvor mange steder stilen finnes.